I dag skulle jeg ringe på en bil som jeg har sett annonsert og som jeg mistenker å være et godt kjøp. Jeg vet hvor bilen står og kjørte tidligere idag forbi akkurat denne. Den så blank og fin ut, har høy rygg på stolene + skivebremser foran. Perfekt bil, som eies av en jente.
Jeg ringte høflig, og la igjen beskjed på svareren om hvorfor jeg ringte, samt hvor jeg kunne treffes (mobil). Jeg la deretter på og tok opp igjen samtalen med samboer Therese som satt rett ovenfor bordet.
Jeg sa til Therese at jeg hadde sett denne bilen før, da jenta som eide den jobbet på et gatekjøkken.
Da sa Therese på spøk: DU skulle nesten dratt alene du da!!
Tom Roger: Jeg skal da ha bil - ikke f****...
Therese: Nææi, men du kan kanskje få den billigere da vettu...
Etter 30 sekunder hører jeg et lavt pip, jeg spør Therese om hun fikk melding på telefonen sin. "Nei", sier hun og jeg sier: Har jeg begynt å "høre syner og nå da.."
Det er da jeg hører Telenordama begynner og jamre og snakke i telefonen min....jeg har glemt å legge på telefonen....
Så nå sitter jeg her, og håper egentlig ikke at dama ringer opp igjen. Har hun hørt hele samtalen så er de ikke lett å opptre alvorlig og seriøs når man skal kikke på bil... Kan vel si at frk Kari har et ess i ermet ja... §:O)
1 kommentar:
Ja ja Tom, noen ganger så klarer man å drite seg skikkelig praktfult ut. Du er herved nomminert i klassen for mobilsvar av den tvilsomme karakteren:-) Hun ringer nok ikke igjen, og jeg hadde vel holdt meg unna det gatekjøkkenet...
Legg inn en kommentar